Ett fantastisk år!

For ett år siden var vi i kalde Jukkasjärvi for å hente ei svart lita kule ved navn Lova. Nytt navn hadde vi funnet lenge før, hun skulle hete ”Ellie” etter den klønete og sjarmerende mammuten i Ice Age.

Vi hadde med verdens minste rosa halsbånd som passet perfekt til den lille svarte Ellie. Må innrømme at det har blitt mye rosa på henne, men hun er jo en jente.

På turen hjem sov hun på fange mitt hele veien, mye nytt for en så liten kropp. Hjemme i Narvik fikk hun første møte med Diesel, det gikk bare fint..måtte passe på at Diesel ikke ble for voldsom..han var jo tross alt 20kg som skulle leke. Hun fant fort ut at det var katten man måtte være kompis med i dette huset. Ellie ble fort større og lærte å sette Diesel på plass.

En liten cocker var en helt ny opplevelse for oss, når vi fikk Diesel var han 13 uker og nesten helt husren. Her hadde vi en 8 ukers liten klump som tisset overalt. Tror vi var gangske fortvilet begge to, Ellies spesialitet var å tisse mens vi kledde på oss og var på vei ut. Tiden gikk fort, nesten litt for fort.

Pelsstell var en helt ny virkelighet. Men gud for en fantastisk oppdretter, all den hjelpen kan man verken sette pris eller ord på. Har lært mye av Anna, og kan enda alt for lite, men man lærer så lenge man lever. Det som er helt fantastisk er at vi har en cocker som liker pelsstell, hun elsker å stå på bordet sitt, der er det nemlig mye kos og godis å få, det er så utrolig godt når man er nybegynner å ha en hund som står i ro og ikke minst liker å bli børstet. Første pelsstell alene var Kjersti så utrolig snill som kom og hjalp oss, hva skulle man ha gjort uten henne, hadde en stor sort pelsball og ingen utstyr eller erfaring. God å ha flotte mennesker rundt seg da.

Et stort tema i en cocker verden er mat. En cocker er på evig jakt etter mat, og det kan vi skrive under på. Vi var vant til en Diesel som spiste når det passet han, og delte gjerne maten sin med alle andre. Ellie var derimot helt motsatt, mat var det viktigste i verden! Oi,oi, oi når vi nærmet oss matsekken så var man helt sikker på å snubble i en cocker som hoppet og danset rundt fotene våre. Hun var jo nesten som de sirkus hundene!

Det tok litt tid før vi kom i gang med treningen, hadde ikke hjerte til å ta henne ut i kulden. Vi var på lydighetstreningene for å sosialisere, og selvfølgelig hadde hun da på et rosa dekken. Når hun var 8 mnd begynte vi på valpekurs, der lærte vi mye! Vil mene at det var en super alder å ha innlæring på, vi rakk både valpekurs og sporkurs før flyttingen til Bergen begynte.

Diesel brukte vi mest til utstilling, men fikk etter hvert øynene opp for lydighet og bruks. Når vi fikk Ellie hadde vi lyst å bruke henne til både utstilling og lydighet/bruks. Vi har ikke vært på så mange utstillinger men de vi har vært på har vært en suksess! Flotte resultater og kritikker i ung alder. Og jeg er sikker på at vi hadde nådd til topps hadde jeg som handler gjort jobben min, men med ung hund og uerfaren hendler lærer vi noe nytt hver gang.

Etter at vi flyttet til Bergen har vi fått øynene opp for rundering. Det er en farts fylt hundesport, som krever mye av en liten cocker. Det er mange hindringer i skogen som er større enn Ellie selv, men hun takler alt på en suveren måte. Å se henne jobbe i skogen varmer et hjerte, lille Ellie i full fart til figurant og ingenting stopper henne! Hun sitter fast i busker som er dobbelt så høye som henne hun faller i groper og snubbler, men ingenting stopper denne damen til å nå målet. På grunn av sin størrelse forvinner hun fort ut av synet, så står man der og lurer på hvordan det går….ser og ser… plutselig får man øye på en lykkelig cocker som kommer springene med noe i munnen. Å ingenting får Ellie mer lykkelig enn når hun får bære noe!

Ingenting er bedre enn å legge seg på sofaen etter en lang dag, med et deilig teppe og en cocker. En stor og fantastisk hund i liten og søt forpakning.

Målet med Ellie var å få en utstilling hund som man kunne bruke til lydighet og bruks, i pose og sekk rett og slett. Og gjett om fikk det, pluss så mye mer.! Livet med en cocker er noe helt spesielt!

Nå er vi i full gang med lydighets trening, vi kommer til å satse mest på det! Hadde vært artig å få vist verden at en cocker kan! Vi kommer til å reise litt rundt på utstillinger, men bare de som er i nærheten, trur både hund og eier er litt lei av utstillinger. Så har vi planer om å fortsette å trene rundering, det er ikke sikkert vi blir å konkurrere i denne sporten med gud hvor gøy vi har det når vi trener og det er absolutt viktigst!

Nok en gang tusen takk Anna og Stefan for at vi fikk kjøpe en slik fantastisk venn av dere!

Og som Anna sier: ”En gang cocker, alltid cocker!”